Linker til noen av korets mange aktiviteter - konserter, reiser, jubileer osv. -  i tidens løp.

Klikk / trykk på bildene !

Kort historikk                                                                           

Korsangen i Kisa har lange tradisjoner. En vet med sikkerhet at det i 1910 var hele tre sangkor i Algarheim krets. Det var damekoret Furuset Kirkekor, det såkalte Nestenkoret og et barnekor.

Nestenkoret må regnes som en direkte forløper for Kisakoret. Mellom 1922 og 1925 lå virksomheten nede, men den 19. april i 1925 ble det stiftet et nytt kor på Algarheim. Flere av Nestenkor-sangerne var med i dette koret. Det nye koret hadde navnet Kisa Ungdomsforenings Kor, men på folkemunne ble det forkortet til Kisakoret. Etter noen år ble det vedtatt at det skulle være korets offisielle navn.

Harald Furuseth var korets første formann, og Lars Julseth styrte pengesekken i startfasen.

Korets første øvelser ble holdt på Algarheim skole, men det ble ganske fort endringer på det. Meierisalen var neste øvingslokale, og øvingstid var lørdagskveld. Da hadde jentene fri, og gutta som var i militæret, hadde perm.

Fra 1933 og fram til for noen få år siden, øvde koret på Folkvang. De siste årene har Menighetsstua ved Furuset kirke vært møteplass for koret.

Det første året var det fireogtredve medlemmer i koret, 21 damer og 13 menn.

Det var Anna Austad, Anna Berg, Astrid Julseth, Bergljot Ulvestad, Berta Austad, Berta Brenni, Borghild Støverud, Dorthea Brenni, Gunvor Gudmundsrud, Helga Habberstad, Ingrid Haugen, Jenny Algarheim, Johanne Fonbæk Fladbyseter, Johanne Jødahl, Kristine Sogndalen, Magnhild Søberg, Marta Wiig, Olaug Skryten, Solveig Fjeldet, Tora Fjeldet, Tora Skryten, Birger Sandum, Georg Furuseth, Hans Aas, Harald Furuseth, Harald Gudmundsrud, Kåre Ulvestad, Karl Skedsmo, Lars Julseth, Moses Sannes, Ole Aas, Ole Algarheim, Per Habberstad og Sverre Ellingsdalen.

Vi er stor takk skyldig disse ivrige korister som ga oss koret vårt i arv.  De fortjener at vi tar godt vare på det de har gitt oss og holder korsangen i hevd ! 

Gjennom årene har interessen for korsang vekslet. I de siste krigsårene talte koret nesten 40 sangere. Så kom fjernsynet, og det var vanskelig å få folket ut av sofakroken. Antallet sangere var helt nede i 8-10, men det var en hard kjerne som aldri ga opp, og etter hvert ble det flere med igjen. De fleste år har antallet sangere vært mellom 20 og 30.

Harald Brenni var korets første dirigent. Lønn fikk han ikke for jobben, men en gang fikk han hundre kroner til jul. Kisakoret har hatt mange dirigenter, Harald Brenni, lærerinne Kirsten Eriksen, Hans J. Furuseth, lærer Beite og lærer Ekrol , Johan B. Tranum, Kåre Jahr, Åse Jødahl, Erlend Bræin, Jon Tefre, Selma Aall, Anne Asak, Linn Asak og Keith Dennis.

Leve sangen var tittelen på den første sangen som ble innøvd i koret, og vi har klart å oppspore denne sangen, så nå er den på repertoarlista igjen. Den sangen som har vært regnet som korets kjenningsmelodi, er Et syngende folk eller Brennimarsjen som den helst blir kalt. Dirigent nummer tre, Hans Furuseth, skrev både tekst og melodi til denne sangen. Koret har mange forskjellige sanger på repertoarlista, gamle sanger holdes ved like og nye øves inn hvert år. Høyt aktivitetsnivå er Kisakorets varemerke. Koret har opptrådt på utallige arrangement, det være seg egne arrangement eller på forespørsel fra andre.

Romerike Sangerlag, et forbund for sangkorene på Romerike, ble stiftet den 23. februar i 1923. I 1935 søkte Kisakoret medlemskap i dette forbundet, og det betydde sangerstevner. Hvert år arrangerte Romerike Sangerlag stevne for tilsluttede kor. Noen år ble det også arrangert landssangerstevner i regi av landsorganisasjonen for kor, Norges Sangerlag. Kisakoret har deltatt på mange stevner i eget område og på landsplan. Koret har også vært stevnearrangør flere ganger.

Korene er nå organisert noe annerledes enn tidligere. Kisakoret er tilsluttet Akershus Sangerforum som igjen er tilsluttet Norsk Sangerforum.

Kisakoret har også hatt betydelig samarbeid/kontakt med andre kor/musikkensembler, det være seg i eget område eller langveisfra, blant annet fra Ullensakers vennskapskommuner i Sverige, Danmark og Finland. Samarbeid med profesjonelle sangere/musikere har det også vært en god del av.

 Dessverre har korets første protokoller kommet bort, men vi prøver å rekonstruere korets historie ved å snakke med tidligere medlemmer av koret samt andre kilder.